Spurs må ta poeng borte mot Manchester City hvis de ønsker å bryte status quo.
Vidar Daatland
Tottenham-fanVidar kommenterer stort og smått om fotball. Her er hans tanker om den viktige kampen mot Manchester City.
Tottenham har ingen unnskyldninger denne sesongen. Storkjøp, ny stadion er klar, Kane er målkåt selv i august og kun Trippier har forlatt laget av de som normalt starter. Laget har erfaring med Champions League-finale. Det er, for en Spurs-fan, helt …absurd å tenke på.
Mot Manchester City er det kun en ting som teller: Poeng.
Alt annet er fallitterklæring. For det vil bety status quo. Ingen krise vanligvis, for bevares: Vi er kun i andre serierunde og laget skal møte Manchester City.
Men Pochettino har lagt listen høyt og da stiller det seg annerledes. Tottenham-manager har gått tøft ut og sagt at de skal kjempe om gullet. Laget skal utfordre Liverpool og City. Det vitner om herlig stormannsgalskap og skrur forventningene rett til værs. Det forplikter.
Selv om det er ren og skjær galskap å tro på Spurs-triumf, må laget vise alvor av ambisjonene her og nå.
– Spurs har ikke tapt flere kamper på ti år
Det er lett å la seg blende av finaleplass i Champions League og topp fire-plassering. Men slutten på fjorårssesongen – sett bort fra Champions Leage – var skuffende. Tottenham ble reddet av at United og Arsenal var enda verre.
13 tap. Det var fasiten etter fjorårssesongen. Det er en tredjedel av kampene laget spilte. En tredjedel! Og nå skal City utfordres? Det henger ikke på greip. I hvert fall hvis vi analyserer dataen og har et snev av realisme. Det er gøy å drømme, men å ta tittelen denne sesongen…?
Selv ikke Liverpool klarte å ta trofeet forrige sesong i konkurranse mot et svekket City, og Liverpool tapte kun en kamp. En! Har Pochettino slått hodet i benken, eller har han røykt seg så høy på seg selv at han har mistet bakkekontakten?
Jeg gjentar: 13 tap. Vi har ikke sett lignende siden 2008/09-sesongen. Det er ikke så rart at Christian Eriksen ønsket seg vekk, for det er vanskelig å se hvordan Tottenham skal tette gapet og stikke av med titler når alt av data peker på en negativ trend i Premier League.
Tottenham de tre siste sesongene:
– Ingen svakhetstegn hos City
City ga West Ham juling gjennom 90 minutter i serieåpningen. West Ham er et lag som det forventes tar steg i år – men som ble fullstendig pulverisert av de lyseblå. Manager Pep har handlet klokt i overgangsvinduet og har De Bruyne tilbake fra skade, vi har trolig aldri sett et sterkere mannskap ta fatt på sesongen.
Jeg vil hardnakket påstå at laget er så sterkt at det vil være en prestasjon å ikke vinne samtlige kamper med to mål, før Champions League-slitasjen inntreffer og kanskje levner andre lag litt håp i enkeltkamper. Så heldig er ikke Tottenham. De møter et heltent og uthvilt lag.
Tottenham bør City sikte seg inn på å knuse og med det effektivt hevne det forsmedelige semifinale-tapet i Champions League. For det var fryktelig flaut for Manchester City å se Tottenham ta finaleplassen. Tottenham! Et lag som de siste tiår ikke har hatt peiling på hvordan de skal vinne serien, spilte plutselig finale i cupen for mestere. I en sesong uten spillerkjøp og med toppscoreren skadet. Jeg humrer fortsatt over tanken. En fantastisk prestasjon.
– Stress og spenning for Spur-fans
Det skal sies: Jeg skjønte lite da Spurs med et ble et lag å regne med i øvre halvdel av tabellen. Jeg ble Spurs-fan i 1989 og levde godt med å følge et lag som fant seg til rette som middelhavsfarer. Det var behagelig å følge Spurs, kampene var god underholdning som kunne stå på i bakgrunnen mens jeg vant 16-0 som manager for Sheffield United i Championship Manager 94.
Alt dette har Pochettino «ødelagt» og revet ned de siste sesongene, han har gjort en fenomenal jobb med å bygge opp et slagkraftig mannskap. Makan til frekkhet. Laget vinner kamper. Nå snakker han om å vinne serien. Jeg blir smått stresset av det og jeg kan fortsatt ikke fatte og begripe hvordan vi kom i finalen i Champions League. For en bragd! Men for en nedtur også! For vi presterte å tape mot Liverpool.
Liverpool. Laget som lenge var verdensmestere i å ikke innfri. Den fødte og evige nummer to, tre og fire. Laget jeg var glad for at jeg aldri heiet på, for jeg slapp de mange skuffelsene og falske forhåpningene. Jeg hadde evig sympati med lagets supportere, som år etter år ble skuffet – og det ofte på målstreken.
Nå lover Pochettino kamp om det gjeve trofeet, mens City og Liverpool alt har hentet en pokal hver. Poeng må tas mot Manchester City, hvis det i det hele tatt skal være håp om å endre på maktbalansen.
Noe annet vil bare sende Spurs-supporterne inn i et liv fylt med falske forhåpninger. Da er nesten en hverdag midt på tabellen enklere å håndtere. Men bare nesten.
Verdt å vite